Illustrasjonsbilde av afloden@flickr
Norges Naturvernforbund har den siste uken (etter sendingen av Dokument 2: Rovdrift på TV 2) kommet på banen å hevdet at norsk sjømatnæring sitt netto bidrag med marint protein til verden er negativt. Altså hevdes det at norsk oppdrettsnæring forbruker mer fisk enn den samlede norske fangsten av villfisk utgjør. Den følgende grafen er hentet fra Norges Naturvernforbund sine hjemmesider.
Grafen skal vise norsk fangst av villfisk til konsum (i blått), norsk produksjon av oppdrettsfisk til konsum (i grått) og forbruket av villfisk til fór i oppdrettsnæringen (i rødt). Det oppgis ingen kilder til bakgrunnsdata som grafen bygger på.
La oss se hvilke data en slik graf burde bygge på. Fiskeridirektoratet oppgir at det i 2007 ble solgt 827 000 tonn oppdrettsfisk (rund vekt) fra norsk oppdrettsnæring. Dette stemmer med grafen over. Merk at i dette tallet er både laks, ørret, ishavsrøye, kveite, piggvar, torsk (9600 tonn), blåskjell (2400 tonn) inkludert. Fórfaktoren som de kommende regnestykkene baserer seg på gjelder for laks og ørret. Denne avviker nok noe fra fórfaktor til de andre artene - men siden volum av disse er relativt små vil ikke feilkilden være betydelig. Blåskjell blir ikke fóret.
Tallknusing
I følge Norges Sildesalgslag ble det omsatt 925 000 tonn pelagisk fisk til konsum i 2007. I følge Fiskeridirektoratet ble det omsatt 555 679 tonn torskefisk og 170 000 tonn bunnfisk/flatfisk, skalldyr o.l. i 2007. Dette utgjør en samlet norsk fangst av villfisk til konsum på 1 650 679 tonn (1,65 millioner tonn). Norges Naturvernforbund opererer med et noe lavere tall (1,45 millioner tonn ser det ut til). Det later til at de har utelatt reker og skalldyr fra regnestykket. Reker og skalldyr er jo ikke fisk?
Naturvernforbundet hevder også at det brukes 2,5 millioner tonn villfisk til oppdrettsfór. Hvilket regnestykke baserer det seg på? 2 500 000 tonn /827 000 tonn = 3,023 kg villfisk per kilo oppdrettsfisk. I følge skretting (som baserer sin beregning på både dokumenterte kilder og “interne regnestykker”) går det med 2,54 kilo villfisk til en kilo oppdrettsfisk.
Disse 2,54 kiloene er den fisken du må ta livet av for å få tilstrekkelig med fiskeolje til en kilo oppdrettsfisk. Men de samme 2,54 kiloene villfisk gir samtidig mer fiskemel enn det som trengs til denne ene kiloen med oppdrettsfisk. Sagt på en annen måte: når du spiser Smalahove så har du ikke spist 70 kilo sau, men 70 kilo sau måtte allikevel bøte med livet.
“Overskuddet” av fiskemel går sannsynligvis til fór til kylling og gris, som bruker mesteparten av fiskemelproduksjonen i verden (56 % i følge “International Fishmeal and Fishoil Organization” sitert her, s. 67). Fiskeoppdrett bruker til sammenligning 35 % av fiskemelproduksjonen i verden (Ibid.). Likevel er det altså oppdrett av fisk som fremstilles som den store synderen når det kommer til bruk av villfisk.
Så, et mer sannsynlig forbruk av villfisk i norsk oppdrettsnæring er 827 000 x 2,54 = 2,1 millioner tonn. Da har vi samtidig 205 000 tonn fiskemel (basert på skretting sitt regnestykke) til overs.
credit: Torbein
Avskjær fra konsumindustri
Men er 2,1 millioner tonn villfisk et sannsynlig forbruk av villfisk i oppdrettsnæringen? Langt ifra. Mye avskjær fra fiskeindustrien går inn i produksjonen av fiskemel og olje. I følge Rubin utnyttes nesten alt av biprodukter fra sildefisk (pelagisk fisk), og produksjonen av fiskemel fra avskjær var 150 000 tonn i 2005. Siden den gang har fangstene av pelagisk fisk (spesielt sild) økt, og andelen som går til konsum er høyere enn noen gang (mengden avskjær øker). 200 000 tonn fiskemel fra avskjær i 2007 er ikke en usannsynlig mengde.
Det totale forbruket av fiskemel i fiskeoppdrett i norge i 2007 var rundt 910 000 tonn (basert på forfaktor 1,1). Siden 30 % av fóret består av fiskemel ble det altså brukt 273 000 tonn fiskemel. Hvis 200 000 av disse tonnene kommer fra avskjær fra konsumindustrien, er det 73 000 tonn som stammer fra villfisk. Det går 4,39 kg villfisk til en kilo fiskemel. Altså bruker norsk oppdrettsnæring 320 000 tonn villfisk for å produsere nok fiskemel til 827 000 tonn oppdrettsfisk.
Det brukes 173 000 tonn fiskeolje per år i oppdrettsfór i Norge. Til dette går 2,1 millioner kilo villfisk. Det finnes ikke tall (så vidt jeg kunne finne) på hvor mye olje som produseres av avskjær fra konsumindustri i norge per år. Husk nå at disse 2,1 millioner kilo er det man må ta livet av (som med smalahovet) - det betyr ikke at all denne fisken går til fórproduksjon. Norges Naturvernforbund er altså på viddene når de hevder at norsk sjømatnæring bruker mer fisk enn den produserer.
Økonomisk teori
Det er dessuten et meget viktig poeng som Naturvernforbundet utelater i sitt resonnement. Det er en grunn til at noe sild, makrell, hestmakrell, kolmule, brisling, tobis, øyepål og ansjos (alle er eksempler på pelagiske fiskearter) går til produksjon av mel og olje: dette skjer når råstoffet ikke er egnet til menneskeføde, eller prisen for fisk til konsum er lavere enn fisk til mel/olje.
Sild og makrell går stort sett alltid til konsum i Norge, med mindre råstoffet er av en slik kvalitet at det ikke egner seg for menneskeføde. Det skjer ikke så ofte.
photo credit: dotpolka
Når det gjelder de andre artene, så er ikke etterspørselen til konsum stor nok (prisen høy nok) til alltid å konkurrere med anvendelse til mel/olje. De pelagiske fiskeslagene nevnt over er små fisk, til dels svært små fisk som folk ikke er villig til å betale tilstrekkelig mye for. Grunnleggende økonomiske lover (tilbud og etterspørsel) sikrer da at fiskemel/olje blir laget slik at vi får oppdrettsfisk, kylling, storfe og gris i stedet - produkter som etterspørres i langt større grad.
Forøvrig er det viktig å huske at når etterspørselen etter pelagisk fisk (til konsum) er lavere enn mel og olje, så er den mest effektive anvendelsen av fiskemel/olje nettopp oppdrett av fisk. Fisk er svært effektiv til å omsette næringsstoffer til vekst, mens storfe, kylling og gris bruker mye mer av maten de spiser til å holde varmen og til å bekjempe tyngdekreftene (de må holde seg oppreist, mens fisken er vektløs). Laks utnytter energien i fôret dobbelt så effektivt som kylling, og 70 prosent mer effektivt enn gris. For protein er forholdet lignende, laksen utnytter protein 70 prosent mer effektivt enn kylling, og mer enn dobbelt så effektivt som gris (Bellona). En slik sammenligning blir svært relevant når vi vet at 56 % av fiskemelet i verden går til produksjon av nettopp storfe, kylling og gris.
Vegetabilske råvarer i fiskefór
Fórindustrien har for flere år siden innsett nødvendigheten av å redusere mengden marine ingredienser i fiskefóret. Det er dette Norges Naturvernforbund har glemt når de hevder det går mer enn 3 kilo villfisk per kilo oppdrettsfisk.
Målet har vært å bytte ut råvarer fra villfisk med vegetabilske råvarer (planter). Fullskala forsøk (i kommersiellt oppdrett) gjort av Skretting og Marine Harvest viser at det er mulig for oppdrettsnæringen å bli netto produsent av marint protein. Dette innebærer at man bruker mindre marint protein enn det man henter ut i form av oppdrettsfisk. Dette gjøres ved å tilsette vegetabilske råvarer i foret, som soya, i stedet for marine ingredienser (villfisk og avskjær fra fiskeindustri).
En annen graf
Skal man allikevel fremstille situasjonen i 2007 ved hjelp av et enkelt søylediagram, kan det gjøres på denne måten. Men å publisere et slikt diagram uten en forklaring (som den over) blir for enkelt.
Produksjon vs. "Teoretisk forbruk av villfisk"
Tallgymnastikken til Norges Naturvernforbund blir forøvrig brukt aktivt mot politikerne. Synes du det er berettiget? (Kommentarfelt finnes nederst på siden).
Hvis du vil lese om en annen sak hvor Naturvernforbundet har hatt en lempfeldig omgang, bevisst eller ubevisst, med fakta; sjekk Amund sin blogg.
Lars Fredrik
Utregninger gjort i denne posten er fullstendig basert på offentlig tilgjengelig informasjon; kildene fremgår i teksten. Meninger og synspunkter som ytres er utelukkende mine egne, og reflekterer ikke de til arbeidsgiver (eller andre).
