“Det enkle er ofte det beste” er en forretningsidé som sannsynligvis går godt i Norge om dagen. Så også i Silicon Valley later det til.
Twitter (eng. å kvittre) er en tjeneste, et sosialt nettverk, hvor brukeren bes om å besvare det enkle spørsmålet “hva gjør du nå?”, ved bruk av 140 eller færre tegn. Folk sender oppdateringer via nettstedet, fra nettleseren eller via mobiltelefon, og venner og bekjente kan logge seg på for å følge med på hverandres oppdateringer.
Da jeg hørte om tjenesten for et par år siden, omtrent samtidig som Facebook ble åpnet for universitetsstudenter utenfor USA, kunne jeg ikke la være å oppfatte konseptet som noe sært som ikke kunne appelere til andre enn de mest narsissistiske blant oss; de med et behov for å fortelle andre hva man gjør til en hver tid.
I dag er det imidlertid relativt klart at Twitter er på tur inn i “main-street” ettersom flere og flere privatpersoner og selskaper tar tjenesten i bruk. I dag begynte jeg å følge 10 Downing Street på Twitter, og fikk umiddelbart en forespørsel tilbake om 10 Downing Street kunne følge mine tweets (eng. kvitter; flertall). Morsomt. Siste nytt fra den fronten er forresten at Mr. Brown med følge har tatt veien til Doha, fått en æresgrad ved King Saud University og tigget myndighetene i regionen om å pumpe oljepenger inn i IMF. Min siste ytring, som jeg er sikker på at Mr. Brown tar til etteretning, er at jeg tilbringer kvelden i sofaen foran fjernsynet.
Bortsett fra britiske statsministre kan man følge de fleste større selskaper og deres tweets om produktnyheter, frisører som forteller om hull i timelisten og selvfølgelig et utall privatpersoner og deres mer eller mindre veloverveide ytringer om hva hverdagen måtte bringe av utfordringer.
Mest av alt minner det hele om SMS. Forskjellen er at dine meldinger går til alle som vil høre på; meldingene dine er søkbare, og hvem som helst kan i prinsippet svare på meldingene dine. Dette er enkelt, og kanskje er det enkelheten som har ført til at antall brukere er 7-doblet i løpet av året. Registrering av profilen går fort unna. Det er faktisk en liten befrielse å oppdage at biografien ikke kan være lengre enn 160 tegn. Men hvordan i heiteste skal man klare å fortelle omverdenen hvem man er ved bare å bruke 160 tegn?
Her ligger kanskje litt av cluet med Twitter. Det er enkelt, men likevel utfordrende. Man må være smart, kort og konsis - i motsetning til tilfellet Facebook, hvor man kan rable i evigheter, dele bilder, nettsider, informasjon om jobbsituasjon, grupper, interesser, invitere venner til arrangementer, ta del iet opprop mot bensinpriser og så videre og så videre. Twitters popularitet kommer til å gå på bekostning av andre lignende sosiale nettverk, som Facebook, og kanskje er Twitters økende popularitet en reaksjon på at Facebook er i ferd med å drukne i seg selv. Twitter er et raffinert sosialt nettverk, uten for mange forstyrrelser. Essensen, nemlig å holde kontakten med sine venner og vite hva de er opptatt av, er ivaretatt.
Ut over å være et sosialt nettverk, er Twitter overraskende nok også et godt medium for markedsføring på ulike plan. Mer om det på et annet tidspunkt.
Altså: “Follow me on Twitter!”
